dagen i dag.

for en fem minutters tid siden bestemte jeg meg for å bli en møll. veldig kreativt, veldig tidkrevende. veldig tiltak. siden jeg akkurat hadde forstyrret den møllen som hang på veggen oppe i trappa - det er helt utrolig hvor vanskelig det er, hjelper ikke å kaste ting på dem, det var ikke før en mindre ulykke med en atomreaktor at den merket at den i det hele tatt eksisterte - og den fløy iveg og forsvant; jeg velger å kalle møllen john, fordi john er et navn engelske sciencce fiction-kult-serier har gitt meg meget gode vibber om den siste tiden (navnet david også, men john og david passer liksom ikke så godt sammen, i alle fall navnmessig, annet skal jeg ikke si noe på); uansett, siden jeg ikke kunne plassere meg sammen med min møll-venn på veggen oppe i trappa, han var intet sted å se, så måtte jeg finne på noe annet. jeg satte meg på en stol og i et halvt minutt var jeg en møll.

men jeg har ikke tålmodighet til å være møll, dessuten luktet det fantastisk god middag på kjøkkenet, og det var så varmt fra verandadøra, og å være møll er litt over kanten kjedelig. så jeg må bare si til all møll der ute: "hva faen."

-- som desverre er akkurat det en eventuell leser av min blogg (selv om jeg har ødelagt alle mulige sjanser for at noen skal det, med å ikke skrive noe nytt på femti-hundre-millioner-trillioner-år-end-f-teh-uneeverseh er like om portene nu, vil jeg tro) vil si til seg selv, og la meg bare si at å leke møll er bedre enn å pakke (fordi det er det jeg egentlig burde ha gjort, pakket til tur til den flotte by paris, og det enda flottere eurodisney) nu er det tross alt lenge igjen til vi drar, omtrent 22 timer - jeg bedriver ei nedtelling, hva tar man meg for, jeg kan da ikke en dråpe fransk språk i mine årer? har dessuten heller ikke en dråpe rikdom i min lommebok, så det poserer et visst dilemma. ok, jeg er ikke så fattig. det eksisterer en viss sum der, men den er ikke så altfor overveldende.

det slår meg om og om igjen at jeg liker å skrive blogg. det slår meg også at jeg savner mail. og det slår meg at å sende kort egentlig bare er å gni saltsyre i såret til folk som ikke er på tur til syden eller til utopia eller til cardiff, jeg har egentlig aldri synes at kort er så koselig. men dog, jeg får forsøke.

[kanskje jeg - uten grunn riktignok - skal tagge bloggen min fra nu av? ironisk da at mitt føste tag-ord er "møll"]

[[haha, tag på norsk heter etikett! HAHAHAHA-haha..ha. ja. det er jo riktig. hva ellers skulle det hete? EMNER KANSKJE? ELLER STIKKORD!? ha ha ha, norske oversettelser, alltid så sjeniale og vittige.]]

[[[ hvorfor kalte jeg ikke møllen jeff? gode vibber der også. britiske. utrolig hvor mange gode vibber england har prestert å utgi. og skottland for den sakens skyld. og for ikke å forglemme wales. nei. vibb-vibb.]]]