veier i villrede

selv om det egentlig ikke er veiene som er i villrede, så er de gunnen til min egen villrede. hvem var det som påstodde at det var mange veier på langestrand? etter en strabasiøs ferd sørover fra busstoppet sier jeg bare at det er overraskende hvor få kryss som må graves opp og sperres av før det er plent umulig å finne en så-nogen-lunde grei og kort vei til tid du skal. hvis du i det hele tatt kommer deg dit over hodet.

(og når det er helt umulig å holde rede på hvor det graves når, er jeg fortapt, og jeg kommer til å bli innestengt mellom utgravingene og sulte ihjel.)

tilfeldig forbipassert

jeg kommer vel for alltid til å se for meg uskyldige fordomsfulle forbipasserende som stirret rart av amunds utbrudd; jeg skal selge terje! skal du selge terje, hvorfor det, du har jo nesten akkurat kjøpt ham, jo. han har fått mageproblemer.

jeg lurer en smule på hva de tror. men hva forbipasserende tror betyr jo ingen ting, egentlig, tilfeldige forbipasserede er utrolig sjarmerende i sin tilfeldig-forbipassert-het. Egentlig tror jeg ikke de tenkte så mye over det, det er ikke alle som er like nyskjerrige som andre, jeg for min del hadde omkommet av å ikke vite - jeg er så nyskjerrig at halvparten kunne vært nok. jeg hadde nok lurt litt på hva den gutten som stod borte ved oppslagstavlene på maxi mente med å si han skulle selge terje fordi han hadde fått mageproblemer?

observering av tilfeldige forbipasserende er koselig, is!kakao er godt og tuba-mannen var på tv i går.

såpebobler, aliens, stillhet og lyskasting.

på lørdag var jeg på eventyr i mørket, og jeg er glad for at jeg aldri ser skrekkfilmer, for i så fall ville jeg vært litt mer freaked out enn jeg var. faktisk så var det veldig gøy.

etter at siri og eyestein dro fordi de var så trøtte - eystein hadde jo jobbet hele dagen, stakkars, han orket ikke engang spise de sju stykkene med pizza vi hadde spart til ham - blåste meg og linnt såpebobler ute i hagen. i mørket. er noen klar over hvor vanskelig det er å se såpebobler i mørket? ikke? greit, det er det faktisk. klin umulig. rett og slett.

men så var det ikke helt mørkt, så vi så dem alikevel. andre ting vi så, var lyset. det hørtes drastisk ut, og det var ikke DET lyset, det var bare lyset. en lyskaster som kasta lys fram og tilbake. langt avgårde. fram og tilbake. i ti tida på kvelden. i det dødsstille og mørke og sovende helgeroa. fram og tilbake. ville du blitt nyskjærrig? selvFØLGELIG ville du det. du ville trosset alle farer og gått ut i natten for å finne opphavet til denne merkelig lyskastingen.

siden meg og linnte er så barkse og modige; og siden vi ikke hadde noe bedre å gjøre enn å se på baby-nemoene, svenskene, den baklengssvømmende fiske og stygg-fisken med utstående øyne; gikk vi for å finne ut hvor lyset kom fra. Enkelt. Så vi gikk. Vi gikk ut i natten, vandret gjennom stillheten - helgeroa by night - på jakt etter lyskastingen. og vi nærmet oss stadig.

hvem eide lyskastingen? hvorfor ble det kastet? og hvor var kasteren og eventuelle kastere? dette var spørsmål vi stadig stile hverandre og oss selv imens vi gikk igjennom en høst-forlatt campingplass, og vi visste at vi var mye nærmere da, og at vi kanskje hadde sjangs til å finne opphavet til lyset. som fortsatt kastet fram og tilbake på himmelen.

vi hadde mange teorier, i alle fall. men selv om min teori om at det plutselig var bygget et fengsel nede ved havna - og at lyskasteren lyste for å passe på fangene, og oppdage dem om de forsøkte å rømme - uten at noen merket det, var fantasifull og kreativ, trodde vi ikke helt på den, og den viste seg og sannsynligvis bare være løgn. for vi så ikke noe fengsel. og et fengsel burde man ha sett.
en annen teori var at det var en konsert over på andre sida av fjorden, i langesund, og denne teorien er ennå ikke blitt motbevist, men den er kjedelig, så vi gadd ikke bry oss så mye om den.

vår aller første tanke var at det var en fest, men den trykkende stillheten - det var ikke en jævla lyd - tok fort rotta på den teorien; hvis ikke det var en fest for døvstumme og mimere.
det kunne ha vært en stor leteaksjon, men hvem som driver en selvhøytidelig leiteaksjon setter en lyskaster til å lyse fram og tiblake på himmelen for så bare å stoppe den?

for det gjorde de nemlig. hvem det nå enn var. da vi var kommet så nærme at lyset var blitt uklart - det vil si midt på den forlatte campingplassen - oppdaget vi plutselig at lyset var stoppet, og nå bare lyste i en retning. hele tiden.

vi gikk så langt at vi kom til en jævlig mørk skog, og siden vi ikke hadde med oss våpen og nattbriller, og lyset nesten var umulig å se; bestemte vi oss for å gi opp, og gå tilbake.

på tilbakeveien dukket teorien om romvesner opp. Enten vi akkurat så vidt hadde reddet oss selv fra å bli bortført av dem, eller vi hadde blitt bortført, vi bare hadde ikke merket det for de slettet hukommelsen vår; det var en fin teori.

og jeg vet fortsatt ikke vha lyset var, og jeg skulle ønske vi faktisk HADDE tatt med oss våpnene og nattbrillene.

(se, der ble det en forferdelig lang blogg igjen. men jeg fikk i alle fall blogga, har har)

jo eldre man blir, jo klokere blir man.

jeg har aldri vært redd for tannleger. alvorlig talt, snille mennesker, dessuten er tennene mine - om enn små - veldig fine, og jeg har aldri hatt hull, og hele den der. null hull. jeg har aldri egentlig hatt noen grunn til å være redd for tannlegen, litt nervøs kanskje, kanskje jeg har hull denne gangen, kanskje, kanskje, men det skjer aldri.
plutselig føler jeg meg tilbøyelig til å være litt mer nervøs overfor tannleger, og grunnen er de to jævla visdomstennene som står så jævlig skjeivt at de må fjernes. så; tata! jeg er herved nervøs og gruer meg til å gå til tannlege. jess. så jo eldre vi blir, jo flere visdomstenner får man, jo flere visdomstenner må man trekke, jo mer frykter man tannlegen. logisk.

dette er dessuten første gang jeg har blogga på kjempelenge, kanskje ikke fordi det ikke skjer noe, men nettopp derfor, fordi det faktisk skjer ting, men jeg har ikke noe å skrive om likevel, jeg er, ah, lite inspirerad.
en ting er det, da. jeg lurer på hvordan jeg blir når jeg blir gammel. jeg blir nok hun rare døve og halvblinde dama nedi oppgangen som går ut midt på natta og ikke finner veien inn i leiligheten sin igjen, for så å vandre rundt med rullatoren sin og dunke borti alle dører som er bortover gangen, helt fortapt.

jada. host host. visste noen at de nye ifaene ikke smaker så godt som de på boks? linnte, hvis du leser dette, for all del, ikke kjøp stor-sukkerfri-på-pose!ifa. den er mindre god. i alle fall er det min helt objektive mening, og jeg har selvfølgelig rett. først lager de nye stygg!bokser og så lager de ekle-sukkerfri-pose!ifaer. hvor skal dette ende?
dessuten ahr jeg glemt hva mannens mellomnavn var. var det frank? nei, det tror jeg ikke det var, var det kanskje... ferdinand? ikke relevant. wikipedia, og også bak på teit-sukkerfri-ifa!posen: Fridtjof. eller som de sa på wikipedia: Frithiof. det har vi det. hvem har rett, wikipedia eller nidar? av de to er det bare wikipedia som ikke driver med barnearbeid, så jeg tror jeg skal tro på dem.

se nu hvordan det går når jeg blogger, det begynner med noe enkelt, så blir det bare tull. host. jeg får ta en stor-sukkerfri-fra-pose!ifa og være glad, jeg.