såpebobler, aliens, stillhet og lyskasting.

på lørdag var jeg på eventyr i mørket, og jeg er glad for at jeg aldri ser skrekkfilmer, for i så fall ville jeg vært litt mer freaked out enn jeg var. faktisk så var det veldig gøy.

etter at siri og eyestein dro fordi de var så trøtte - eystein hadde jo jobbet hele dagen, stakkars, han orket ikke engang spise de sju stykkene med pizza vi hadde spart til ham - blåste meg og linnt såpebobler ute i hagen. i mørket. er noen klar over hvor vanskelig det er å se såpebobler i mørket? ikke? greit, det er det faktisk. klin umulig. rett og slett.

men så var det ikke helt mørkt, så vi så dem alikevel. andre ting vi så, var lyset. det hørtes drastisk ut, og det var ikke DET lyset, det var bare lyset. en lyskaster som kasta lys fram og tilbake. langt avgårde. fram og tilbake. i ti tida på kvelden. i det dødsstille og mørke og sovende helgeroa. fram og tilbake. ville du blitt nyskjærrig? selvFØLGELIG ville du det. du ville trosset alle farer og gått ut i natten for å finne opphavet til denne merkelig lyskastingen.

siden meg og linnte er så barkse og modige; og siden vi ikke hadde noe bedre å gjøre enn å se på baby-nemoene, svenskene, den baklengssvømmende fiske og stygg-fisken med utstående øyne; gikk vi for å finne ut hvor lyset kom fra. Enkelt. Så vi gikk. Vi gikk ut i natten, vandret gjennom stillheten - helgeroa by night - på jakt etter lyskastingen. og vi nærmet oss stadig.

hvem eide lyskastingen? hvorfor ble det kastet? og hvor var kasteren og eventuelle kastere? dette var spørsmål vi stadig stile hverandre og oss selv imens vi gikk igjennom en høst-forlatt campingplass, og vi visste at vi var mye nærmere da, og at vi kanskje hadde sjangs til å finne opphavet til lyset. som fortsatt kastet fram og tilbake på himmelen.

vi hadde mange teorier, i alle fall. men selv om min teori om at det plutselig var bygget et fengsel nede ved havna - og at lyskasteren lyste for å passe på fangene, og oppdage dem om de forsøkte å rømme - uten at noen merket det, var fantasifull og kreativ, trodde vi ikke helt på den, og den viste seg og sannsynligvis bare være løgn. for vi så ikke noe fengsel. og et fengsel burde man ha sett.
en annen teori var at det var en konsert over på andre sida av fjorden, i langesund, og denne teorien er ennå ikke blitt motbevist, men den er kjedelig, så vi gadd ikke bry oss så mye om den.

vår aller første tanke var at det var en fest, men den trykkende stillheten - det var ikke en jævla lyd - tok fort rotta på den teorien; hvis ikke det var en fest for døvstumme og mimere.
det kunne ha vært en stor leteaksjon, men hvem som driver en selvhøytidelig leiteaksjon setter en lyskaster til å lyse fram og tiblake på himmelen for så bare å stoppe den?

for det gjorde de nemlig. hvem det nå enn var. da vi var kommet så nærme at lyset var blitt uklart - det vil si midt på den forlatte campingplassen - oppdaget vi plutselig at lyset var stoppet, og nå bare lyste i en retning. hele tiden.

vi gikk så langt at vi kom til en jævlig mørk skog, og siden vi ikke hadde med oss våpen og nattbriller, og lyset nesten var umulig å se; bestemte vi oss for å gi opp, og gå tilbake.

på tilbakeveien dukket teorien om romvesner opp. Enten vi akkurat så vidt hadde reddet oss selv fra å bli bortført av dem, eller vi hadde blitt bortført, vi bare hadde ikke merket det for de slettet hukommelsen vår; det var en fin teori.

og jeg vet fortsatt ikke vha lyset var, og jeg skulle ønske vi faktisk HADDE tatt med oss våpnene og nattbrillene.

(se, der ble det en forferdelig lang blogg igjen. men jeg fikk i alle fall blogga, har har)