neglisjert blogg.

bloggen min har blitt neglisjert jeg må innrømme det. som mye annet. som brevskriving. som tegneserieplaner. som svaring på mail og kommentering på blogger til folk som er i andre verdenshjørner. skal nok gjøre noe med det, nu som jeg har starta et nytt og bedre liv. ble dessuten veldig glad av å lese innlegget mitt om sommerskolen, fikk meg til å tenke tilbake til hyggelige tider. -- ikke at jeg ikke har det hyggelig her, men jeg har ikke vært hjemme på halvannen måned og skal hjem om to uker, og gleder meg litt. litt. dessuten er det snart jul, og det er i underkant av fire måneder siden siste blogginnlegg, grøss.

det eneste som ikke har blitt neglisjert, må jeg si er laptopen min, og skrivingen. eller, når det gjelder sistnevnte, jeg skylder skrivelæreren min omtrent sju ukens tekster med denne uka, så kan vel si at den blir utsatt for en viss neglisjering den også.

jeg leser bok også, og det er ganske utrolig. jeg er egentlig dårlig til å lese bøker. veldig dårlig. men nå leser jeg altså menn som hater kvinner, har kommet nesten halvveis, ingen har dødd, og JEG DIGGER DEN!

når det gjelder andre ting kan jeg nevne at den snarlige (en tidlig, pga. streiken blandt manusforfatterne i hollywood) sesongfinalen i HEROES tærer på meg, så jeg har fysisk VONDT. har aldri hatt det sånn med en serie før. eller kanskje med lost. og kanskje med supernatural. men heroes sendes om noen timer i usa og jeg får vel tak i episoden utpå dagen i morra. sånn er det å være opphengt i noe.

hvis yndlingspersonen min dør må de gjemme alle sakser, kniver og tau fra internat to.

peace out.

nu har det gått ett år -

- et helt år siden mitt forrige blogginlegg om sommerskolen på kvitsund, kvitseid, telemark, noreg; og jeg kan ikke påstå at jeg savner det noe mindre enn før. men jeg veit ikke om jeg skal utdype det så veldig. bare noen ting, en liten liste, kanskje? 10 gode ting på kvitsund (og noe har jeg skrevet om før, så det er ikke noen vits å utdype alt).

1. mr. maestro og bergensk: visste dere at i bergen sier de 'æ' der det står 'e' og vice versa? så altså 'epler og pærer' vil på bærgen bli uttalt som 'æpler og perer'. det er utrolig hva vi lærer når vi egentlig skal spille. og visste noen at det var en note som het hoppenote? ikke? det er det nå.

2. klarinettlærer bjørn: hadde ham bare en fire timer omtrent, men mange nye utrykk dukket opp. "IKKE STJÆL ENER'N!" og "putt fløyta i trynet og spill" for eksempel. han mener at banjo ville laget fred i værden og at alle trombonister er vranglærte.

3. maten. er som alltid perfekt og fantastisk og siden det bare er tre måltider om dagen, måtte vi spise så mye vi klarte de sjangsene vi hadde.

4. obskure taktarter. alle veit at det finnes forskjellige taktarter i musikk. ikke? vel, tanktarter bestemmer hvor mange slag det er i hver takt. de vanlige takt-artene vi ser i skolekorps er 4/4 (som er fire slag (gånoter) i hver takt) 3/4, 2/4, 6/8 (som er 6 åttendeler (løpenoter) i hver tankt og som dirigeres som to (123+456). men hvis man komme rlitt lengre dukker de obskure tanktartene opp. spesielt i utenlandsk folkedans. der er 9/8, 7/8, 5/4, 6/4 og 5/8 helt normalt.

5. craig og soundpainting. noen som veit hva det er? ikke jeg heller. men det ser stilig ut. dirigenten har forskjellige tegn og korpset/ensemblet skal følge disse tegnene og lage en form for musikk. det mest spennende med dette var vel egentlig trommelærer-craig med tegnspråk og føyk rundt og lagde rare bevegelser. og mr. maestro som tullet med disse bevegelsen på øvelsen etterpå.

6. sang. og vi sang. på et stykke som heter riverdance, sang vi flerstemt. jeg må innrømme at jeg fikk en vanskelig stemme og egentlig alldri fikk det til. aldri andre alt til meg igjen. skulle gjerne hatt melodien, men den gikk omtrent en halv oktav høyere enn jeg klarte å presse stemmen min på en god dag, så jeg lot være. men det ble nok bra likevel. og vi sang mer. på den siste huskonserten da alle de blå barna hadde spilt konsert og blitt kastet ut da alle var lei av den afrikanske dansegreia; på huskonserten sang vi blanding mellom oh when the saints, swing low sweet chariot og en sang til som sang om man ville synge og rope. det var gøy det.

7. stykkene. innuendo av queen - en sinnsyk affære som ikke ligna grisen de første gangene, men som utrolig nok fikk både hode og hale på og som vi er ganske sikre på gikk veldig bra på konserten. riverdance - med sang, en fantastisk sak jeg skulle øvd mer på. noen marsjer; 76 tromboner (hvorav vi hadde omtrent åtte), can't buy me love av beatles - i marsj-stil (ein kan ikkje kjøpa kjærleik, som mr. maestro stadig minte oss på) og en sær moderne marsj av navn marsj millitær. en sinnsyk gresk folkedans i ujevn taktart som ikke var til å forstå. arret av eg veit i himmelrik ein borg som vi spilte trur jeg er det vakreste jeg noen gang har spilt med korps. (nevnte jeg at vi hadde to ekstranummer på konserten? det var tydeligvis bra).

8. svensken og dom svarta brudarna. barytonene spilte konsert og læreren deres var fra skåne og hadde en fantastisk stilig skånedialekt. de blå barytonene hadde spilt først og de var bare jenter og han hadde kalt dem de blå brudarna, og da den svarte barytongruppa skulle spille etterpå kalte ham dem for de svarta brudarna og de to guttene i gruppa (en av dem min bror) var visstnok så konsentrerte at de ikke hørte etter og protesterte ikke.

9. været. var bra. håper det regnet hjemme. men det var ikke alt for varmt, bortsett fra på konserten da det var x-antall publikummere inne i gymsalen sammen med oss.

10. menneskene. hva skal jeg si? veldig stilige og fantastiske folk.




"først kom sauen. så ble sauen død. så ble det kokt suppe på nesten alle knoklene. og så var det en tromme som var flat..." - mr. maestro for å oppsummere historien bak den stilige tromma han spiller på hele tiden.

"dette er ei afrikansk tromme, men dere veit vel at i afrika står den sånn *snur tromma på hodet* og når man importerer den til norge må man snu den rundt *snur den igjen* for at den skal stå riktig vei. da~ah." - mr. maestro.


mitt perspektiv er nå bare fram til jeg skal dra mot bergen klokka sju på morgenen en dag om få uker. jeg gruer meg forferdelig og gleder meg grenseløst.

dagen i dag.

for en fem minutters tid siden bestemte jeg meg for å bli en møll. veldig kreativt, veldig tidkrevende. veldig tiltak. siden jeg akkurat hadde forstyrret den møllen som hang på veggen oppe i trappa - det er helt utrolig hvor vanskelig det er, hjelper ikke å kaste ting på dem, det var ikke før en mindre ulykke med en atomreaktor at den merket at den i det hele tatt eksisterte - og den fløy iveg og forsvant; jeg velger å kalle møllen john, fordi john er et navn engelske sciencce fiction-kult-serier har gitt meg meget gode vibber om den siste tiden (navnet david også, men john og david passer liksom ikke så godt sammen, i alle fall navnmessig, annet skal jeg ikke si noe på); uansett, siden jeg ikke kunne plassere meg sammen med min møll-venn på veggen oppe i trappa, han var intet sted å se, så måtte jeg finne på noe annet. jeg satte meg på en stol og i et halvt minutt var jeg en møll.

men jeg har ikke tålmodighet til å være møll, dessuten luktet det fantastisk god middag på kjøkkenet, og det var så varmt fra verandadøra, og å være møll er litt over kanten kjedelig. så jeg må bare si til all møll der ute: "hva faen."

-- som desverre er akkurat det en eventuell leser av min blogg (selv om jeg har ødelagt alle mulige sjanser for at noen skal det, med å ikke skrive noe nytt på femti-hundre-millioner-trillioner-år-end-f-teh-uneeverseh er like om portene nu, vil jeg tro) vil si til seg selv, og la meg bare si at å leke møll er bedre enn å pakke (fordi det er det jeg egentlig burde ha gjort, pakket til tur til den flotte by paris, og det enda flottere eurodisney) nu er det tross alt lenge igjen til vi drar, omtrent 22 timer - jeg bedriver ei nedtelling, hva tar man meg for, jeg kan da ikke en dråpe fransk språk i mine årer? har dessuten heller ikke en dråpe rikdom i min lommebok, så det poserer et visst dilemma. ok, jeg er ikke så fattig. det eksisterer en viss sum der, men den er ikke så altfor overveldende.

det slår meg om og om igjen at jeg liker å skrive blogg. det slår meg også at jeg savner mail. og det slår meg at å sende kort egentlig bare er å gni saltsyre i såret til folk som ikke er på tur til syden eller til utopia eller til cardiff, jeg har egentlig aldri synes at kort er så koselig. men dog, jeg får forsøke.

[kanskje jeg - uten grunn riktignok - skal tagge bloggen min fra nu av? ironisk da at mitt føste tag-ord er "møll"]

[[haha, tag på norsk heter etikett! HAHAHAHA-haha..ha. ja. det er jo riktig. hva ellers skulle det hete? EMNER KANSKJE? ELLER STIKKORD!? ha ha ha, norske oversettelser, alltid så sjeniale og vittige.]]

[[[ hvorfor kalte jeg ikke møllen jeff? gode vibber der også. britiske. utrolig hvor mange gode vibber england har prestert å utgi. og skottland for den sakens skyld. og for ikke å forglemme wales. nei. vibb-vibb.]]]

vi er så late -

- så noe må vi finne på. ikke det dummeste å kaste bort tid egentlig holdt av til eksamensforberedelse, vel.

kom igjen.






men nå skal jeg virkelig øve.

den gangen var vi små og søte; nå er vi ikke små lenger.

- en god klisje som alltid fungerer :)

slutt på ferien

jeg håper virkelig at det snart begynner å gå opp for folk at været har frika ut, og at det muligens kan risikere å være litt vår skyld (les: global-drivhus-oppvarming-effet.) for snø i april etter to måneder med frika varmt vær? vi får være glade himmelen fortsatt er blå. :)

dessuten hengte jeg på yo-tube litt i dag, og fant ut at mennesker er noen sjarmerende vesener. bare se, dette er en kommentar til en eller annen film jeg har glemt hva handlet om fordi jeg driver og glemmer ting hele tiden som er viktige og ikke viktige, men uansett, les:

"WHEN U R READING THIS DONT STOP OR SOMETHING BAD WILL HAPPEN MY NAME IS SUMMER I AM 15 YEARS OLD i have BLONDE HAIR , SCARS no NOSE OR EARS I AM DEAD IF U DONT COPY THIS JUS LIKE FROM THE RING COPY N POST THIS ON 5 MORE SITES OR I WILL APPEAR ONE CREEPY NIGHT WEN UR NOT ExPECTING IT BY YOUR BED WITH A NIFE AND KILL U THIS IS NO JOKE SUMMET ING GOOD WILL HAPPEN TO U IF YOU POST THIS ON 5 MORE FLASH BOXES"

må innrømme det er jævlig søtt. og jeg gleder meg til denne personen med arr og uten nese kommer til senga mi med en nife. så vidt jeg vet er det ingenting som heter nife, men jeg kan jo ta feil og den blir min død. jeg ble stort sett veldig glad av å lese den, på en dag som er litt deprimerende iogmed at det er siste dagen av ferien. men det går fint.

skulle gjerne hatt noe mer å skrive om, men det har desverre ikke skjedd stort i det siste. jeg har vært hos helene i hele ferien og spist (og glemt å spise) opp all maten hennes, og ligget på sofaen og sett på atten episoder av "heroes" som er en ganske hjerne-spisende serie. bokstavelig talt, jeg er helt overbevist om at han ene fyren virkelig spiser hjerner. han ser sånn ut.

han er en litt hjernespiser-aktig-utseende person.

uansett.
prøver å få tak i the prestige, men husker ikke hvorfor. og hva betyr egentlig the prestige? en prestige? en pre-stige? en stige før den er en stige? en stige i biter?


er omtrent så langt jeg klarer å filosofere i dag.

de 4 løsninger.

en søndag (for godt og vel en uke siden nå, glemte visst å poste denne her, ble visst bare en draft) - etter konsert og fest med folk fra lågabrass og andre fantastiske personer (hei, brøle og ekstra-brøle) - er det egentlig ideelt å tilbringe sovende, avslappende og lesende på en eller annen relativt myk horisontal flate (noe som utelukker sofaen vår). eller man drar på besøk til familien. og det var det vi gjorde, greit for meg, det var jo ikke jeg som hadde stått opp klokka ti og sovet til motorsport-kanalen hele dagen.

saken er den at min onkel skal flytte (blitt forlovet også, greit nok det, man blir da vant til det, og visse ting/personer er det ikke noen vits i å irritere seg over for lenge) og han maler dermed huset. fordi det er jo bare å male alt, så blir det så bra, så. vaske først? neida, trenger ikke det, vi bare maler over. dette har han nok fått av sin far, min avdøde bestefar, som heller malte bordet enn å lakke det - han hadde jo en boks med oransjemaling i kjelleren alikevel.

så, har man flekker på veggene, bil med rust, eller vinduer som ikke er vasket?

løsning 1: mal over det.

dessuten er huset fult av skrot. det er jo barndomshjemmet, han skal endelig flytte hjemmafra. og skrotet må ut. kontainer er mye styr og penger å få tak i, så hva gjør man? det går - for å si det på den poetiske måten alle er så glade i - opp i røyk. Det gjorde skrotet av tre og annet lettere brennbart mareriale om dagen, og litt mer lugubre gjenstander gikk opp i litt svartere røyk i nattens mulm og mørke. Noe måtte bare gis opp - som vannsenga, som la hele jåberg inn i et teppe av svart røyk og lukt av svidd gummi.

men, har man noe man må bli kvitt; og ikke kan bruke løsning 1?

løsning 2: brenn det opp.

vi spiste boller og vafler og koste oss noe værre, meg og folka, bestemor og onkel med frue; og da vi var bespist og bedrukket var det to boller igjen og hva skulle vi gjøre med dem. Det var også et problem med sitte-på-grassklipperen som værken kunne utsettes for løsning 1 og spesielt ikke løsning 2, ikke engang om natta.

her dukket en ny og god løsning opp; når man ikke kunne bruke værken 1 eller 2:

løsning 3: selg det med huset.

jeg lovet dere fire løsninger, og den siste er en god en som kommer til å glede alle arkeologer i framtiden, og som bønder på på denne og hin side av lågen omfavner og vi i byen hadde gjort det vi også, hadde vi bare hatt plass;

har du noe du vil bli kvitt, men etc. etc.

løsning 4: grav det ned.


så til slutt kom spørsmålet om hva han skulle gjøre med katta... (så nå er det store spørsmålet om han maler over katta, brenner den opp, selger med huset eller graver den ned.)

uten tittel

siden jeg som vanlig ikke kan finne på noe å skrive om så kommer en ørliten oppdatering; "varm krig" og "rullende borger" er herved lyspunkt i en ellers nokså opplyst men tåkete hverdag.

er snart påskeferie. er snart innlevering av prosjektet. er snart eksamen. er snart tur til fredrikstad. er snart eksamen igjen. er snart slutt på skolen. er snart tur til frankrike, er snart tur til bornholm,er snartsommerskole,ersnartfolkehøgskole. jeg har i alle fall perspektiv. et litt for bredt perspektiv for min egen smak.

leser: sannhetens løgner (og til prøve i webkommunikasjon som kan bite meg.)
hører: talk av coldplay (stort sett konstant, bare blandet med ow to save a life av the fray.)
ser: CSI (for alltid. helst. begge tre.) og house (elementært min kjære watson, jeg mener wilson, dette er kreft. er det vel ikke, det er jeg som er eksperten her. men, jeg er hovedpersonen! god observert holmes, jeg mener house, men jeg har rett. etc.)
spiser: harr harr, kinamat. nam.
har: feber? kanskje? vondt i huet? definitvt.
spiller: konsert til lørdagen.

leser ikke: blogger. beklager.

hører ikke: noe. tet i ørene av snørr... av dotter; hva tetter ørene egentlig?

ser ikke: linnte, ikke sett deg på en stund, er det bare tilfeldig?
spiser ikke: reker. det er som vanlig ekkelt. jeg spiser dessuten ikke den litt ammoniakk-luktende fiskepuddingen som stod i kjøleskapet. den hadde ikke gått av seg selv, men det var nok bare fordi den ikke fikk opp døra.
har ikke: tålmodighet til mer webkommunikasjon.
spiller ikke: konsert på søndag også, det har vi prøvd før.


:)

oppsummering.

1. jeg er ikke syk, holder ikke på å bli syk og kommer ikke til å få influensa, ikke nå, ikke noensinne. bare så det er sagt. det kan influensaen bare ta å drite i.

2. tog er gøy selv om det er fandens dyrt og fult av sure konduktører som blir sure pga. kort som ikke virker; det er bedre med nesen i andres saker, enn andres saker i nesen og denne setningen er utrolig morson; og jeg eier stort sett ikke evnen til å bli flau.

3. jeg har teflonhjerne.

4. for en gang har jeg blitt irritert av noe s har sagt, men det hjalp å melde seg ut av samtalen et kvarter eller så, og så var jeg frisk igjen, the end.

5. jeg har tenkt til å ta BA i visuell kommunikasjon ved kunsthøgskolen i oslo, etter folkehøgskolen. så.

6. jazz-versjonen av wonderwall vinner i sin eksistens, og det er det mye annet som gjør også. for eksempel pan's labyrint, kent, fight club, helene, boller og besteforeldre.

7. jeg besøkte mine besteforeldre og tvang dem til å se på politiagentane. fordi jeg er et hyggelig barnebarn som vil at de skal se litt kvalitets-tv. en gang i blant.

8. helene skriver værdens beste mailen, når hun først får ut fingern. og når hun får den berømmelige fingeren ut av hvor den har oppholdt seg de siste månedene det er siden forrige mail jeg fikk, hærper hun gramatikken så gjennomført at bare jeg kan maken. jeg mener; "Jeg liker ikke solotrompetister.. Showoffere hele gjenget." showoffere? må være det beste ordet som ikke eksisterer.

9. boller er godt.

10. jeg får en jævla hektisk mandag og tirsdag siden jeg må gjøre måneder av norsklekser fordi jeg ikke gadd å gjøre noe i dag, enn å spise boller, se rar-kule science fiction serier med westernmusikk, sove og surfe på nettet uten våtdrakt (ikke helt sikker på hva den siste der skulle bety egentlig, den bare hørtes stilig ut, KTHXBAI.)

11. livet er hærlig. og jeg mener det, selv om meningsløse ting har blitt gjort og bortkastet tid og impending doom går i dørene. jeg føler meg fantastisk.

fyrverkeridebatten

debatten om fyrverkeri bør bli forbudt for privatpersoner raser stadig, og er underholdene, ja, til de grader underholdende. torill har, isteden for å gjøre noe fornuftig som lekser (prosjektrapport som foreløpig er håpløst kort og skal leveres alt for snart, og historieprøveøving om imperialismen og første værdenskrig som skal avholdes, avrettes, avtages i morgen den første skole-dag) sittet, sattet, s-. sittet. sittet å lest de gode og relativt tankeløse argumentene som vgs lesere har å utrykke om saken.

til. de. grader. underholdene. det er så mange fornærmede mennesker i den debatten, på begge sider av slagmarken. og jeg liker fornærmede mennesker som mener noe annet enn meg. kanskje ingen direkte god egenskap å ha, men jeg lever bra på den.

for min del mener jeg at det bør forbys, det er ikke det at jeg er for forbud av alt som er gøy og kommer til å fortsette med, slutt å drikk, det er farlig, slutt å røyk, det er farlig. og fyrverkeri kan være greit det. stilig og sånt. og det er jo alltid gøy med eksplosjoner (hvorfor gadd vi ellers å lage atombomer? jeg bare spør.) men når de begynner andre juledag med å teste ut rakettene de har kjøpt, så tidlig at de må kjøpe nye raketter innen nyttårsaften, da begynner det å bli litt patetisk.

det virker som om alle (i denne vg-diskusjonen jeg har hatt gleden av å lese) anser spørsmålet om privat oppskytning av fyrverkeri som et slags spørsmål som hele jævla samfunnet skal stå å falle på. at det er et spørsmål som kommer til å bestemme hvilken retning samfunnet vårt kommer til å gå; mot anarki og kardemommeloven minus "ikke plage andre"-delen, eller totalitært byråkratisk diktatur hvor ingenting er lov og lover er alt. alt står og faller på fyrverkeri.

men uansett hva de mener om fyrverkeri, de har ingenting å si, i alle fall til det blir en folkeavstemning om det; jeg mener, man pleier jo ha folkeavstemning om viktige ting, om medlem av unionen med sverige, om medlemskap i eu, så det er bare logisk at en folkeavstemning om rett til å sende opp fyrverkeri for private er rett rundt hjørnet.



bare vent.