gah. forsov meg i dag. hva! og jeg var ikke på skolen i går heller, av omtrent samme grunn. poenget er at i går var det ikke obligatorisk. og jeg veit fortsatt ikke om det egentlig var obligatorisk i dag heller. jeg tror det, for vi tegner og det er viktig, men jeg tror jeg skal klare å bli ferdig i løpet av neste uke. shit, jeg burde vært på skolen.
men jeg har ikke vært borte noe i det hele tatt før nå. må ha ny vekkerklokke. kanskje det er DET jeg skal ønske meg, ikke scanner?
noen burde sette på brannalarmen eller noe hver gang jeg skal stå opp. ett eller annet må jo funke.
forresten så kan det hende at jeg kanskje muligens kjøpte sånn nesquick-sjokolade-frokostblanding bare for å få en batman/joker/scarecrow/batman2-figur. kanskje. (det ble joker, men alvorlig talt, den kan sparke! hallo. det er fantastisk.)
seriøst, munken kino? Highschoolmusical3? WTF? hvorfor viser dere ikke kule filmer som, nei jeg veit ikke jeg TROPICTHUNDERKANSKJE? huh? HUH? eller brideshead revisited? for jeg kommer aldri til å bli ferdig med den boka, gitt.
munken kino burde sende bare filmer om munker.
brygga kino burde bare sende filmer om brygger.
kilden kino... tja.
23 oktober 2008
21 oktober 2008
i failed again.
med å blogge, mener jeg. selvfølgelig. for. jeg skulle jo begynne å blogge. igjen. med tegninger og sånt. men. jeg har ingen scanner.
så jeg tenker på å kjøpe meg en scanner. det ville vært vakkert.
dette er noen av klassen min forresten. spenstige mennesker. de er flotte.
ikke tenk på at det er fest-bilde.
det er ikke mitt bilde heller (selvfølgelig)
det er egentlig ikke et fest bilde.
mer ett... tur-bilde. hyggelig-sammenkomst-bilde.
vi var jo på tur til københavn, nemlig.
det var gøy.
så jeg tenker på å kjøpe meg en scanner. det ville vært vakkert.
*
dette er noen av klassen min forresten. spenstige mennesker. de er flotte.
ikke tenk på at det er fest-bilde.
det er ikke mitt bilde heller (selvfølgelig)
det er egentlig ikke et fest bilde.
mer ett... tur-bilde. hyggelig-sammenkomst-bilde.
vi var jo på tur til københavn, nemlig.
det var gøy.
25 juni 2008
det har prikker. polkaprikker.
og bortsett fra det har jeg plutselig fått trygg trafikk-sangen på hjernen-- og jeg veit ikke helt hvorfor. kanskje barndommen min tar meg igjen. på en måte. og det hørtes mye mer fornuftig ut inni mitt eget hode.
dessuten, sånn hvis noen vil vite det, så er svømmehallen stengt i sommer. hvis noen lurte, for jeg er ganske sikker på at svømmehallen selv ville holde det helt hemmelig. til vår ergrelse.
dessuten dessuten, hvis noen vil vite det også, så er jeg utrolig dårlig til å bowle. det bør nesten understrekes. og illustreres, hvis ikke armen min faller av.
06 juni 2008
03 desember 2007
neglisjert blogg.
bloggen min har blitt neglisjert jeg må innrømme det. som mye annet. som brevskriving. som tegneserieplaner. som svaring på mail og kommentering på blogger til folk som er i andre verdenshjørner. skal nok gjøre noe med det, nu som jeg har starta et nytt og bedre liv. ble dessuten veldig glad av å lese innlegget mitt om sommerskolen, fikk meg til å tenke tilbake til hyggelige tider. -- ikke at jeg ikke har det hyggelig her, men jeg har ikke vært hjemme på halvannen måned og skal hjem om to uker, og gleder meg litt. litt. dessuten er det snart jul, og det er i underkant av fire måneder siden siste blogginnlegg, grøss.
det eneste som ikke har blitt neglisjert, må jeg si er laptopen min, og skrivingen. eller, når det gjelder sistnevnte, jeg skylder skrivelæreren min omtrent sju ukens tekster med denne uka, så kan vel si at den blir utsatt for en viss neglisjering den også.
jeg leser bok også, og det er ganske utrolig. jeg er egentlig dårlig til å lese bøker. veldig dårlig. men nå leser jeg altså menn som hater kvinner, har kommet nesten halvveis, ingen har dødd, og JEG DIGGER DEN!
når det gjelder andre ting kan jeg nevne at den snarlige (en tidlig, pga. streiken blandt manusforfatterne i hollywood) sesongfinalen i HEROES tærer på meg, så jeg har fysisk VONDT. har aldri hatt det sånn med en serie før. eller kanskje med lost. og kanskje med supernatural. men heroes sendes om noen timer i usa og jeg får vel tak i episoden utpå dagen i morra. sånn er det å være opphengt i noe.
hvis yndlingspersonen min dør må de gjemme alle sakser, kniver og tau fra internat to.
peace out.
det eneste som ikke har blitt neglisjert, må jeg si er laptopen min, og skrivingen. eller, når det gjelder sistnevnte, jeg skylder skrivelæreren min omtrent sju ukens tekster med denne uka, så kan vel si at den blir utsatt for en viss neglisjering den også.
jeg leser bok også, og det er ganske utrolig. jeg er egentlig dårlig til å lese bøker. veldig dårlig. men nå leser jeg altså menn som hater kvinner, har kommet nesten halvveis, ingen har dødd, og JEG DIGGER DEN!
når det gjelder andre ting kan jeg nevne at den snarlige (en tidlig, pga. streiken blandt manusforfatterne i hollywood) sesongfinalen i HEROES tærer på meg, så jeg har fysisk VONDT. har aldri hatt det sånn med en serie før. eller kanskje med lost. og kanskje med supernatural. men heroes sendes om noen timer i usa og jeg får vel tak i episoden utpå dagen i morra. sånn er det å være opphengt i noe.
hvis yndlingspersonen min dør må de gjemme alle sakser, kniver og tau fra internat to.
peace out.
07 august 2007
nu har det gått ett år -
- et helt år siden mitt forrige blogginlegg om sommerskolen på kvitsund, kvitseid, telemark, noreg; og jeg kan ikke påstå at jeg savner det noe mindre enn før. men jeg veit ikke om jeg skal utdype det så veldig. bare noen ting, en liten liste, kanskje? 10 gode ting på kvitsund (og noe har jeg skrevet om før, så det er ikke noen vits å utdype alt).
1. mr. maestro og bergensk: visste dere at i bergen sier de 'æ' der det står 'e' og vice versa? så altså 'epler og pærer' vil på bærgen bli uttalt som 'æpler og perer'. det er utrolig hva vi lærer når vi egentlig skal spille. og visste noen at det var en note som het hoppenote? ikke? det er det nå.
2. klarinettlærer bjørn: hadde ham bare en fire timer omtrent, men mange nye utrykk dukket opp. "IKKE STJÆL ENER'N!" og "putt fløyta i trynet og spill" for eksempel. han mener at banjo ville laget fred i værden og at alle trombonister er vranglærte.
3. maten. er som alltid perfekt og fantastisk og siden det bare er tre måltider om dagen, måtte vi spise så mye vi klarte de sjangsene vi hadde.
4. obskure taktarter. alle veit at det finnes forskjellige taktarter i musikk. ikke? vel, tanktarter bestemmer hvor mange slag det er i hver takt. de vanlige takt-artene vi ser i skolekorps er 4/4 (som er fire slag (gånoter) i hver takt) 3/4, 2/4, 6/8 (som er 6 åttendeler (løpenoter) i hver tankt og som dirigeres som to (123+456). men hvis man komme rlitt lengre dukker de obskure tanktartene opp. spesielt i utenlandsk folkedans. der er 9/8, 7/8, 5/4, 6/4 og 5/8 helt normalt.
5. craig og soundpainting. noen som veit hva det er? ikke jeg heller. men det ser stilig ut. dirigenten har forskjellige tegn og korpset/ensemblet skal følge disse tegnene og lage en form for musikk. det mest spennende med dette var vel egentlig trommelærer-craig med tegnspråk og føyk rundt og lagde rare bevegelser. og mr. maestro som tullet med disse bevegelsen på øvelsen etterpå.
6. sang. og vi sang. på et stykke som heter riverdance, sang vi flerstemt. jeg må innrømme at jeg fikk en vanskelig stemme og egentlig alldri fikk det til. aldri andre alt til meg igjen. skulle gjerne hatt melodien, men den gikk omtrent en halv oktav høyere enn jeg klarte å presse stemmen min på en god dag, så jeg lot være. men det ble nok bra likevel. og vi sang mer. på den siste huskonserten da alle de blå barna hadde spilt konsert og blitt kastet ut da alle var lei av den afrikanske dansegreia; på huskonserten sang vi blanding mellom oh when the saints, swing low sweet chariot og en sang til som sang om man ville synge og rope. det var gøy det.
7. stykkene. innuendo av queen - en sinnsyk affære som ikke ligna grisen de første gangene, men som utrolig nok fikk både hode og hale på og som vi er ganske sikre på gikk veldig bra på konserten. riverdance - med sang, en fantastisk sak jeg skulle øvd mer på. noen marsjer; 76 tromboner (hvorav vi hadde omtrent åtte), can't buy me love av beatles - i marsj-stil (ein kan ikkje kjøpa kjærleik, som mr. maestro stadig minte oss på) og en sær moderne marsj av navn marsj millitær. en sinnsyk gresk folkedans i ujevn taktart som ikke var til å forstå. arret av eg veit i himmelrik ein borg som vi spilte trur jeg er det vakreste jeg noen gang har spilt med korps. (nevnte jeg at vi hadde to ekstranummer på konserten? det var tydeligvis bra).
8. svensken og dom svarta brudarna. barytonene spilte konsert og læreren deres var fra skåne og hadde en fantastisk stilig skånedialekt. de blå barytonene hadde spilt først og de var bare jenter og han hadde kalt dem de blå brudarna, og da den svarte barytongruppa skulle spille etterpå kalte ham dem for de svarta brudarna og de to guttene i gruppa (en av dem min bror) var visstnok så konsentrerte at de ikke hørte etter og protesterte ikke.
9. været. var bra. håper det regnet hjemme. men det var ikke alt for varmt, bortsett fra på konserten da det var x-antall publikummere inne i gymsalen sammen med oss.
10. menneskene. hva skal jeg si? veldig stilige og fantastiske folk.
"først kom sauen. så ble sauen død. så ble det kokt suppe på nesten alle knoklene. og så var det en tromme som var flat..." - mr. maestro for å oppsummere historien bak den stilige tromma han spiller på hele tiden.
"dette er ei afrikansk tromme, men dere veit vel at i afrika står den sånn *snur tromma på hodet* og når man importerer den til norge må man snu den rundt *snur den igjen* for at den skal stå riktig vei. da~ah." - mr. maestro.
mitt perspektiv er nå bare fram til jeg skal dra mot bergen klokka sju på morgenen en dag om få uker. jeg gruer meg forferdelig og gleder meg grenseløst.
1. mr. maestro og bergensk: visste dere at i bergen sier de 'æ' der det står 'e' og vice versa? så altså 'epler og pærer' vil på bærgen bli uttalt som 'æpler og perer'. det er utrolig hva vi lærer når vi egentlig skal spille. og visste noen at det var en note som het hoppenote? ikke? det er det nå.
2. klarinettlærer bjørn: hadde ham bare en fire timer omtrent, men mange nye utrykk dukket opp. "IKKE STJÆL ENER'N!" og "putt fløyta i trynet og spill" for eksempel. han mener at banjo ville laget fred i værden og at alle trombonister er vranglærte.
3. maten. er som alltid perfekt og fantastisk og siden det bare er tre måltider om dagen, måtte vi spise så mye vi klarte de sjangsene vi hadde.
4. obskure taktarter. alle veit at det finnes forskjellige taktarter i musikk. ikke? vel, tanktarter bestemmer hvor mange slag det er i hver takt. de vanlige takt-artene vi ser i skolekorps er 4/4 (som er fire slag (gånoter) i hver takt) 3/4, 2/4, 6/8 (som er 6 åttendeler (løpenoter) i hver tankt og som dirigeres som to (123+456). men hvis man komme rlitt lengre dukker de obskure tanktartene opp. spesielt i utenlandsk folkedans. der er 9/8, 7/8, 5/4, 6/4 og 5/8 helt normalt.
5. craig og soundpainting. noen som veit hva det er? ikke jeg heller. men det ser stilig ut. dirigenten har forskjellige tegn og korpset/ensemblet skal følge disse tegnene og lage en form for musikk. det mest spennende med dette var vel egentlig trommelærer-craig med tegnspråk og føyk rundt og lagde rare bevegelser. og mr. maestro som tullet med disse bevegelsen på øvelsen etterpå.
6. sang. og vi sang. på et stykke som heter riverdance, sang vi flerstemt. jeg må innrømme at jeg fikk en vanskelig stemme og egentlig alldri fikk det til. aldri andre alt til meg igjen. skulle gjerne hatt melodien, men den gikk omtrent en halv oktav høyere enn jeg klarte å presse stemmen min på en god dag, så jeg lot være. men det ble nok bra likevel. og vi sang mer. på den siste huskonserten da alle de blå barna hadde spilt konsert og blitt kastet ut da alle var lei av den afrikanske dansegreia; på huskonserten sang vi blanding mellom oh when the saints, swing low sweet chariot og en sang til som sang om man ville synge og rope. det var gøy det.
7. stykkene. innuendo av queen - en sinnsyk affære som ikke ligna grisen de første gangene, men som utrolig nok fikk både hode og hale på og som vi er ganske sikre på gikk veldig bra på konserten. riverdance - med sang, en fantastisk sak jeg skulle øvd mer på. noen marsjer; 76 tromboner (hvorav vi hadde omtrent åtte), can't buy me love av beatles - i marsj-stil (ein kan ikkje kjøpa kjærleik, som mr. maestro stadig minte oss på) og en sær moderne marsj av navn marsj millitær. en sinnsyk gresk folkedans i ujevn taktart som ikke var til å forstå. arret av eg veit i himmelrik ein borg som vi spilte trur jeg er det vakreste jeg noen gang har spilt med korps. (nevnte jeg at vi hadde to ekstranummer på konserten? det var tydeligvis bra).
8. svensken og dom svarta brudarna. barytonene spilte konsert og læreren deres var fra skåne og hadde en fantastisk stilig skånedialekt. de blå barytonene hadde spilt først og de var bare jenter og han hadde kalt dem de blå brudarna, og da den svarte barytongruppa skulle spille etterpå kalte ham dem for de svarta brudarna og de to guttene i gruppa (en av dem min bror) var visstnok så konsentrerte at de ikke hørte etter og protesterte ikke.
9. været. var bra. håper det regnet hjemme. men det var ikke alt for varmt, bortsett fra på konserten da det var x-antall publikummere inne i gymsalen sammen med oss.
10. menneskene. hva skal jeg si? veldig stilige og fantastiske folk.
"først kom sauen. så ble sauen død. så ble det kokt suppe på nesten alle knoklene. og så var det en tromme som var flat..." - mr. maestro for å oppsummere historien bak den stilige tromma han spiller på hele tiden.
"dette er ei afrikansk tromme, men dere veit vel at i afrika står den sånn *snur tromma på hodet* og når man importerer den til norge må man snu den rundt *snur den igjen* for at den skal stå riktig vei. da~ah." - mr. maestro.
mitt perspektiv er nå bare fram til jeg skal dra mot bergen klokka sju på morgenen en dag om få uker. jeg gruer meg forferdelig og gleder meg grenseløst.
25 juni 2007
dagen i dag.
for en fem minutters tid siden bestemte jeg meg for å bli en møll. veldig kreativt, veldig tidkrevende. veldig tiltak. siden jeg akkurat hadde forstyrret den møllen som hang på veggen oppe i trappa - det er helt utrolig hvor vanskelig det er, hjelper ikke å kaste ting på dem, det var ikke før en mindre ulykke med en atomreaktor at den merket at den i det hele tatt eksisterte - og den fløy iveg og forsvant; jeg velger å kalle møllen john, fordi john er et navn engelske sciencce fiction-kult-serier har gitt meg meget gode vibber om den siste tiden (navnet david også, men john og david passer liksom ikke så godt sammen, i alle fall navnmessig, annet skal jeg ikke si noe på); uansett, siden jeg ikke kunne plassere meg sammen med min møll-venn på veggen oppe i trappa, han var intet sted å se, så måtte jeg finne på noe annet. jeg satte meg på en stol og i et halvt minutt var jeg en møll.
men jeg har ikke tålmodighet til å være møll, dessuten luktet det fantastisk god middag på kjøkkenet, og det var så varmt fra verandadøra, og å være møll er litt over kanten kjedelig. så jeg må bare si til all møll der ute: "hva faen."
-- som desverre er akkurat det en eventuell leser av min blogg (selv om jeg har ødelagt alle mulige sjanser for at noen skal det, med å ikke skrive noe nytt på femti-hundre-millioner-trillioner-år-end-f-teh-uneeverseh er like om portene nu, vil jeg tro) vil si til seg selv, og la meg bare si at å leke møll er bedre enn å pakke (fordi det er det jeg egentlig burde ha gjort, pakket til tur til den flotte by paris, og det enda flottere eurodisney) nu er det tross alt lenge igjen til vi drar, omtrent 22 timer - jeg bedriver ei nedtelling, hva tar man meg for, jeg kan da ikke en dråpe fransk språk i mine årer? har dessuten heller ikke en dråpe rikdom i min lommebok, så det poserer et visst dilemma. ok, jeg er ikke så fattig. det eksisterer en viss sum der, men den er ikke så altfor overveldende.
det slår meg om og om igjen at jeg liker å skrive blogg. det slår meg også at jeg savner mail. og det slår meg at å sende kort egentlig bare er å gni saltsyre i såret til folk som ikke er på tur til syden eller til utopia eller til cardiff, jeg har egentlig aldri synes at kort er så koselig. men dog, jeg får forsøke.
[kanskje jeg - uten grunn riktignok - skal tagge bloggen min fra nu av? ironisk da at mitt føste tag-ord er "møll"]
[[haha, tag på norsk heter etikett! HAHAHAHA-haha..ha. ja. det er jo riktig. hva ellers skulle det hete? EMNER KANSKJE? ELLER STIKKORD!? ha ha ha, norske oversettelser, alltid så sjeniale og vittige.]]
[[[ hvorfor kalte jeg ikke møllen jeff? gode vibber der også. britiske. utrolig hvor mange gode vibber england har prestert å utgi. og skottland for den sakens skyld. og for ikke å forglemme wales. nei. vibb-vibb.]]]
men jeg har ikke tålmodighet til å være møll, dessuten luktet det fantastisk god middag på kjøkkenet, og det var så varmt fra verandadøra, og å være møll er litt over kanten kjedelig. så jeg må bare si til all møll der ute: "hva faen."
-- som desverre er akkurat det en eventuell leser av min blogg (selv om jeg har ødelagt alle mulige sjanser for at noen skal det, med å ikke skrive noe nytt på femti-hundre-millioner-trillioner-år-end-f-teh-uneeverseh er like om portene nu, vil jeg tro) vil si til seg selv, og la meg bare si at å leke møll er bedre enn å pakke (fordi det er det jeg egentlig burde ha gjort, pakket til tur til den flotte by paris, og det enda flottere eurodisney) nu er det tross alt lenge igjen til vi drar, omtrent 22 timer - jeg bedriver ei nedtelling, hva tar man meg for, jeg kan da ikke en dråpe fransk språk i mine årer? har dessuten heller ikke en dråpe rikdom i min lommebok, så det poserer et visst dilemma. ok, jeg er ikke så fattig. det eksisterer en viss sum der, men den er ikke så altfor overveldende.
det slår meg om og om igjen at jeg liker å skrive blogg. det slår meg også at jeg savner mail. og det slår meg at å sende kort egentlig bare er å gni saltsyre i såret til folk som ikke er på tur til syden eller til utopia eller til cardiff, jeg har egentlig aldri synes at kort er så koselig. men dog, jeg får forsøke.
[kanskje jeg - uten grunn riktignok - skal tagge bloggen min fra nu av? ironisk da at mitt føste tag-ord er "møll"]
[[haha, tag på norsk heter etikett! HAHAHAHA-haha..ha. ja. det er jo riktig. hva ellers skulle det hete? EMNER KANSKJE? ELLER STIKKORD!? ha ha ha, norske oversettelser, alltid så sjeniale og vittige.]]
[[[ hvorfor kalte jeg ikke møllen jeff? gode vibber der også. britiske. utrolig hvor mange gode vibber england har prestert å utgi. og skottland for den sakens skyld. og for ikke å forglemme wales. nei. vibb-vibb.]]]
Abonner på:
Innlegg (Atom)
