nu har det gått ett år -

- et helt år siden mitt forrige blogginlegg om sommerskolen på kvitsund, kvitseid, telemark, noreg; og jeg kan ikke påstå at jeg savner det noe mindre enn før. men jeg veit ikke om jeg skal utdype det så veldig. bare noen ting, en liten liste, kanskje? 10 gode ting på kvitsund (og noe har jeg skrevet om før, så det er ikke noen vits å utdype alt).

1. mr. maestro og bergensk: visste dere at i bergen sier de 'æ' der det står 'e' og vice versa? så altså 'epler og pærer' vil på bærgen bli uttalt som 'æpler og perer'. det er utrolig hva vi lærer når vi egentlig skal spille. og visste noen at det var en note som het hoppenote? ikke? det er det nå.

2. klarinettlærer bjørn: hadde ham bare en fire timer omtrent, men mange nye utrykk dukket opp. "IKKE STJÆL ENER'N!" og "putt fløyta i trynet og spill" for eksempel. han mener at banjo ville laget fred i værden og at alle trombonister er vranglærte.

3. maten. er som alltid perfekt og fantastisk og siden det bare er tre måltider om dagen, måtte vi spise så mye vi klarte de sjangsene vi hadde.

4. obskure taktarter. alle veit at det finnes forskjellige taktarter i musikk. ikke? vel, tanktarter bestemmer hvor mange slag det er i hver takt. de vanlige takt-artene vi ser i skolekorps er 4/4 (som er fire slag (gånoter) i hver takt) 3/4, 2/4, 6/8 (som er 6 åttendeler (løpenoter) i hver tankt og som dirigeres som to (123+456). men hvis man komme rlitt lengre dukker de obskure tanktartene opp. spesielt i utenlandsk folkedans. der er 9/8, 7/8, 5/4, 6/4 og 5/8 helt normalt.

5. craig og soundpainting. noen som veit hva det er? ikke jeg heller. men det ser stilig ut. dirigenten har forskjellige tegn og korpset/ensemblet skal følge disse tegnene og lage en form for musikk. det mest spennende med dette var vel egentlig trommelærer-craig med tegnspråk og føyk rundt og lagde rare bevegelser. og mr. maestro som tullet med disse bevegelsen på øvelsen etterpå.

6. sang. og vi sang. på et stykke som heter riverdance, sang vi flerstemt. jeg må innrømme at jeg fikk en vanskelig stemme og egentlig alldri fikk det til. aldri andre alt til meg igjen. skulle gjerne hatt melodien, men den gikk omtrent en halv oktav høyere enn jeg klarte å presse stemmen min på en god dag, så jeg lot være. men det ble nok bra likevel. og vi sang mer. på den siste huskonserten da alle de blå barna hadde spilt konsert og blitt kastet ut da alle var lei av den afrikanske dansegreia; på huskonserten sang vi blanding mellom oh when the saints, swing low sweet chariot og en sang til som sang om man ville synge og rope. det var gøy det.

7. stykkene. innuendo av queen - en sinnsyk affære som ikke ligna grisen de første gangene, men som utrolig nok fikk både hode og hale på og som vi er ganske sikre på gikk veldig bra på konserten. riverdance - med sang, en fantastisk sak jeg skulle øvd mer på. noen marsjer; 76 tromboner (hvorav vi hadde omtrent åtte), can't buy me love av beatles - i marsj-stil (ein kan ikkje kjøpa kjærleik, som mr. maestro stadig minte oss på) og en sær moderne marsj av navn marsj millitær. en sinnsyk gresk folkedans i ujevn taktart som ikke var til å forstå. arret av eg veit i himmelrik ein borg som vi spilte trur jeg er det vakreste jeg noen gang har spilt med korps. (nevnte jeg at vi hadde to ekstranummer på konserten? det var tydeligvis bra).

8. svensken og dom svarta brudarna. barytonene spilte konsert og læreren deres var fra skåne og hadde en fantastisk stilig skånedialekt. de blå barytonene hadde spilt først og de var bare jenter og han hadde kalt dem de blå brudarna, og da den svarte barytongruppa skulle spille etterpå kalte ham dem for de svarta brudarna og de to guttene i gruppa (en av dem min bror) var visstnok så konsentrerte at de ikke hørte etter og protesterte ikke.

9. været. var bra. håper det regnet hjemme. men det var ikke alt for varmt, bortsett fra på konserten da det var x-antall publikummere inne i gymsalen sammen med oss.

10. menneskene. hva skal jeg si? veldig stilige og fantastiske folk.




"først kom sauen. så ble sauen død. så ble det kokt suppe på nesten alle knoklene. og så var det en tromme som var flat..." - mr. maestro for å oppsummere historien bak den stilige tromma han spiller på hele tiden.

"dette er ei afrikansk tromme, men dere veit vel at i afrika står den sånn *snur tromma på hodet* og når man importerer den til norge må man snu den rundt *snur den igjen* for at den skal stå riktig vei. da~ah." - mr. maestro.


mitt perspektiv er nå bare fram til jeg skal dra mot bergen klokka sju på morgenen en dag om få uker. jeg gruer meg forferdelig og gleder meg grenseløst.